I enden av et tau
28.02.2009
I dag var dagen for å øve inn en ny lek; å gå pent i bånd som håndhest. Dette kommer til nytte senere når jeg kan ha han med på litt lengre turer, i litt høyere tempo enn det jeg klarer aller mest av: skritt.Menja meldte seg frivillig som ridedyr, og ble utstyrt med hack, sal og Silje. Jeg ble utstyr med pisk, og måtte ellers stole på apostlenes hester – hvorfor fikk jeg følelsen av å ha blitt utdelt det dårligste kortet?Fra bakken av fikk jeg erfare hvor fort Menja egenlig går, og trass i flere kuldegrader ble jeg god og varm. Menja skrittet av gårde i friskt tempo, Brandur i litt mindre friskt tempo, og her var det jeg kom inn i bildet: jeg (og pisken) skulle se til at Brandur holdt følge og ikke fikk motorstopp, og dermed dro Silje ut av salen. Brandur skjønte fort at jeg var en skummel dame, og holdt følge med Menja i trav/tølt/pass eller der omkring bare jeg smattet. Etter en stund fant jeg ut at jeg skulle holde litt avstand for å se hvordan det gikk uten meg (planen er jo å kunne gjøre dette selv uten bakkemannskap en dag), noe som faktisk gikk ganske greit. Dette hadde selvsagt ingenting å gjøre med at Silje forsvant i trav.
Jeg tok dem igjen på slutten av veien, og tvang dem (Silje, de andre stilte opp mer eller mindre frivillig) til en footo shoot:
Brandur er jo bare LITT søt der han står og myser :D (Ikke gnagemerke etter dekken, men nesten ferdig pelssatt gammelt bittsår). Menja ser visst litt bekymret ut.
Da Brandur var ferdig fikk han stå i Menjas boks og spise høy – hans yndlingsbeskjeftigelse. Nå var det nemlig Tindra som skule til pers. Også hun ble utstyrt med taugrime, og med meg på slep bar det på nytt ut på veien. Tindra skjønte også ganske fort at jeg var gamle-erik selv, og var veldig flink
Her er den mest ufrivillige Tindra, Silje var ganske flink fotomodell.
Hvis man da ser bort i fra den lille utflukten til Tindra ut i grøfta. Der er det snø. Veldig mye snø. Noe Tindra fant ut i seneste laget. Hun sto til magen i snø, jeg måtte ta over leietauet, og geleide henne ut på veien igjen. En operasjon som er svært vanskelig når man er todelt og halvveis død av latter. Tindra fikk lagd noen skikkelig fine rompespor i snøen
Da første leksjon var over, fikk Brandur’en stå ute i solen uten dekken. Han er fortsatt forkjølet og dekkenhest.
Et veldig fint bilde av Brandur som snur seg bort og er fri for rompe. Skulle egentlig knipse da han sto å så på kursdeltakerne på banen bak der, men kameraet mitt har blitt så latterlig tregt at han hadde både flyttet seg, sett bort og sluppet en fis før knipset kom :(
Og mens Brandur solte seg satt Silje og jeg på fôringskurs i fire timer, og lærte hva man skal mate hesten sin med. Nyttige fire timer :)
[tilbake]