Distanseritt
Deltar man i et distanseritt skal man vise hestens utholdenhet og hurtighet. Det konkurreres i ulike klasser, med ulik vanskelighetsgrad. De letteste klassene starter med distanser på 25 km og oppover, og de vanskeligste er på opp til 160 km. Den formen for distanseritt vi kjenner i dag, ble utviklet i USA på 1930-tallet. Det arrangeres VM, EM og nasjonale mesterskap. Det konkurreres også om ELDRIC-poeng (ELDRIC står for European Long Distance Ride Conference) i en cup hvor man må ri tre ritt i minimum to ulike land. De høyeste klassene gir flest poeng.
Klassene
I de lette klassene, fra 25 til 60 km konkurrerer man med optimaltid. Det vil si at man skal ri i et oppgitt tempo eller raskere. Overskrides optimaltiden, gis det feilpoeng i minutter og sekunder. Fra 80 km og lengre konkurreres det på tid, og raskeste ekvipasje i mål vinner. Hestene blir grundig kontrollert av veterinær før, under og etter rittet, slik at overanstrengte og utrente hester kan sorteres ut. Det legges inn obligatoriske hvilepauser i de høyeste klassene. Her måler veterinæren pulsen på hesten, og ser etter om den er halt. Løypene går over variert terreng, ofte i naturskjønne omgivelser som gjør konkurransen til en fin opplevelse. Løypene merkes, og rytterne får turkart. Det er tre typer bedømmelser: clear round, optimaltid og fri fart.
Lett D: Turritt
Turritt er en lettere form for konkurranse enn de vanlige distanserittene. Det er fint å starte med turritt, som går over 15 til 29 km. Her er bedømmingen "clear round", det vil si at her er det kun om å gjennomføre, ikke å komme først i mål. Av og til er det oppgitt en idealtid på forhånd, og den som kommer nærmest denne vinner.
Lett C og Lett B
Lett C går over maks 49 km og Lett B max over 59 km. Klassene ris i et tempo som ligger mellom 8 og 15 km i timen, og bedømmes som Clear round. Klassene kan også gå på optimaltid, eller i fri fart. Fra og med LC med fri fart-bedømming, er det obligatoriske veterinærkontroller før, under og etter rittet. Det er også minimum én pause i LC.
Lett A og oppover
Går over max 79 km. Disse klassene ris alltid på fri fart. Det er også en minimumshastighet på 8-10 km/t. Det kan også være minimumsvekt på rytteren på 70-75 kg. Lettre ryttere må ha blyvekter på salen.
Veterinærkontroll
Veterinærkontrollene er en viktig del av konkurransen. Her påses det at hesten er i god nok stand til å fortsette. Pulsen måles, og skal ned til under 64 slag i minuttet i løpet av 30 minutter, ellers diskvalifiseres ekvipasjen. Hestens allmenntilstand undersøkes også.
Trening
Det kreves lang trening for å oppnå gode resultater i distanseritt. Rytteren må også kjenne sin hests svakheter og styrker godt. Hestens styrke og kondisjon bygges gradvis opp ved langsiktig trening. Det kan lønne seg at treneren setter opp en treningsplan, og man må finne riktig fôrplan. Feil trening kan være skadelig. En god distansehest får man ved å skynde seg langsomt slik at hesten får utviklet seg underveis. Det er hele tiden om å gjøre å disponere hestens krefter riktig gjennom rittet. Den rytteren som kjenner sin hest gått og klarer å disponere kreftene på en bra måte, vil komme mye lenger enn en rytter som ikke vet hva hesten sin er god for.