Eksteriør

Hestens kroppsform dreier seg stort sett om størrelsen på kroppens enkelte deler i forhold til hverandre. Hestens kroppsform kan fortelle en god del om den. Ved å granske hvordan en hest er bygd, og ved å se på alle kvaliteter og mangler som fins, vil det være mulig å foreta en vurdering på hvordan gemytt hesten har, og hva den egner seg best til. Hva som karakteriseres som en mangel hos én hesterase, vil kunne være en kvalitet hos en annen. For eksempel vil en lett beinbygning og lange slanke knokler oppfattes som en kvalitet hos en veddeløpshest, men som en mangel hos en trekkhest. Skal man analysere en hest muligheter på en nøyaktig måte er det nødvendig å kjenne til og forstå kroppsdelenes funksjoner og vite hvilke kvaliteter og mangler som kan påvirke dem. Noen kvaliteter, som formen på skulderen og hasene, er viktige egenskaper for noen bruksområder, som sprangridning, mens andre deler av kroppen, som hodet, er mindre viktig for hestens bruk.

Men hva er det som er viktig? Hesten bør ha et velmarkert og veldefinert salleie. Det er et uttrykk som sier "intet salleie, ingen ridehest". Og uten et velmarkert salleie kan ikke salen ligge godt på hesten. Salen kan gli fram, så man blir nødt til å ri med stoppgjord eller halereim. Om salen glir fram vil ikke rytteren sitte på midten som er det beste, og rytterens vekt vil trykke på skulderpartiet. Det kan føre til at hestens bevegelser bil korte og stive. Hesten skuldre henger ikke fast i resten av skjelettet, men holdes på plass av sener og muskler, og det er viktig for hestens bevegelser at skulderen kan arbeide fritt.

Hestens skulder beskrives som lang eller kort, og skulderens helning som skrå eller steil, framskutt eller tilbaketrukket. Det kan være vanskelig for et utrenet øye å vurdere skulderens helning og lengde. Det viktigste er dog at hestens bevegelser er gode. En kort, steil skulder er ikke ensbetydende med en snever, bundet gange. Hesten kan ha flotte bevegelser selv om den har eksteriørmessige feil. Hester som vises løse viser ofte bedre bevegelser slik, enn under rytter. Det er derfor viktig å se hesten under rytter.

Salleiet består av manke og tygg, og har innflytelse på skulderen. Det beste er at hesten har en lang manke som går jevnt over i ryggen. En kort og umarkert manke gjør at salen glir fram. En kor manke med bratt overgang til ryggen kan fjøre at salen gnager på rygg og manke. Hestens manke vil være fult utviklet når hesten er 4-5 år, siden skjelettets ryggtapper som utgjør hestens mankestykke, er det stedet hvor veksten stopper sist.

En hest som er godt bygget, har gode hover og ben som lett kan bære kroppen. Ryggen, bakparten og bakbeina bør være kraftige, og brystkassen dyp med god plass til effektiv hjerte- og lungefunksjon. En skrå vinkel på skulderen gir ridehesten grasiøse bevegelser. Når en hestekropp ikke egner seg til det arbeidet den skal utføre sier man at den har en uheldig kroppsbygning. Vanlige feil er dårlige hover og svake bein og ledd. Men man bør huske at den perfekte hesten ikke finnes. Den totale harmonien er viktigst. En ”god skulder” er ikke noe verdt uten en bakpart som er i proposisjon. En kraftig bakpart, uten tilstrekkelig forpart - er til ingen nytte. Proposisjonene i forpart og bakpart er altså vesentlig - de skal høre sammen. Og de influerer både på hestens ridbarhet og bevegelser. Lengden på kryssbeinet har stor betydning for hvordan hesten galopperer. Når hoftebeinet er kort (som hos travere), så vil galoppen mangle ”swung” og en slik hest vil ha store vanskeligheter med å gå skolegalopp, med de flytende bevegelsene som er karakteristiske for lipizzaneren.

Det er plasseringen av dette hoftebeinet, sammen med skulderens lengde, og vinkling av de forskjellige leddene i framparten, som er avgjørende for den naturlige balansen i en hest. Først, ser man hvordan skulderen er ”festet” til albuen. Om albuene er festet for nært inntil brystet, vil bevegelsene bli ”klumsete”, og man får en ”padling” med frambena, noe som er ødeleggende for bevegelsene i alle gangartene. Om de er plassert for langt ut derimot, har ingen betydning for bevegelsene, og er da kun av kosmetisk betydning.

Videre ser man på direksjonen av overarmen, samt lengden på overarmen. Det ideelle er en arm som er tilnærmet vertikalen, og en lang overarm (kneet lavt). Det gir gangartene et naturlig flyt, sammen med høyde (høyde og lengde i steget), noe som er ønskelige egenskaper hos en hest som skal i god tølt. Om forarmen er bak vertikalen, kommer for mye av vekten på framparten, og er ødeleggende for den letthet i gangen som er nødvendig for å kunne gå tølt.

Stilling

Hestens stilling kan beskrives når kroppsvekten er jevnt fordelt på de fire beina plassert rett på bakken. Når den står i sin naturlige stilling er det mulig å undersøke de fire lemmene og observere dem fra siden, forfra (forlemmene) og bakfra (baklemmene). Dette vil avsløre de mangler eller avvik fra de rette linjene. For å gjøre undersøkelsen enklere bruker man tenkte rette linjer loddrett fra bakken. Alle avvik fra disse linjene innebærer en stillingsfeil.

Forbein

Korrekt naturlig stilling
Den loddrette linjen som får fra toppen av skulderen ender i bakken ca 10 cm foran hovspissen. Den andre loggrette linjen som går fra albuen deler kneet, forpipen og kode i to like deler og treffer bakken like bak hoven.

Overstilt
Den loddrette linjen fra toppen av skulderen treffer bakken nærmere hoven eller går til og med gjennom hoven. Uheldige konsekvenser kan være at hesten mangler tempo på grunn av at skrittlengden blir kortere .Vekten belaster draktene og utsetter bøyemusklene for større belastning.

Understilt
Den loddrette linjen fra toppen av skulderen treffer bakken for langt foran hoven. Den andre loddrette fra albuen berører sideveggen på hoven nær spissen. Uheldge konsekvenser kan være at hesten har dårlig balanse og får en tendens til å snuble da bena kan slå inn i hverandre (bak- på forbain) og hesten kan stryke seg.

Bukkebent
Avviket i i forhold til den rette linjen skuldes krumningen i underarmen og forpipen, som gjør at benet krummer seg forover. Den loddrette linjen ra albuen deler ikke kneet, forpipen og koden i to like deler, men går gjennom hoven foran draken. Uheldige konsekvenser kan være at hesten har en tendens til å snuble og uvilkårlig bøye kneet. Uheldig slitasje og halthet kan også være en konsekvens.

Sabelbent
Avviket i lemmet skyldes krumningen i underarmen og forpipen som gjør at beinet krummes bakover. Den loddrette linjen som går fra albuen deler ikke kneet, forpipen og koden i tre like deler, men går foran forpipen og treffer bakken ved hælen. Uheldige konsekvenser er at senene til bøyemusklene for tåleddet er særlig utsatt.

Forlemmer

Korrekt naturlig stilling
Den loddrette linjen fra toppen av skulderen deler kneet, forpipen, koden og hoven i like deler.

Marktrang
Beina sitter for tett sammen og de loddrette linjene som går fra toppen av skulderen treffer bakken på utsiden av begge hovene. Uheldige konsekvenser kan være dårlig balanse, beina har lett for å slå mot hverandre (stryking) når hesten beveger seg.

Markvid
Beina står for langt fra hverandre. De loddrette linjene som går fra troppen av skulderen treffer bakken av skulderen treffer bakken på innsiden av hver hov. En uheldig konsekvens kan være at hesten får en duvende gangart og kan få en tendens til å subbe med hovene.

Tåtrang
Hovspissen er vendt innover. De to loddrette linjene fra toppen av skuldrene treffer bakken fra utsiden av hoven. Denne defekten forekommer gjerne i en av beina. Uheldige konsekvenser kan være at hesten kan ha en tendens til å snuble eller at det ene beinet slår inn i det andre når hesten beveger seg. Feilstillingen bør rettes opp ved riktig beskjæring når hesten er ung, og vekstsonene ennå er myke.

Tåvid (fransk beinstilling)
Hovspissen er vendt utover. De to loddrette linjene går fra toppen av skulderen treffer bakken på innsiden av hoven. Denne defekten kan forekomme i kun ett av forbeina. Uheldige konsekvenser kan være at hesten kan ha en tendens til til å snuble og stryke seg. Forbenet/forbeina føres innover i en bueformet bevegelse.

Bakbena

Korrekt naturlig stilling
Den loddrette linjen som går fra setebeinsknuten berører så vidt spissen på hasen og fortsetter nedover på baksiden av forpipen. Den loddrette linjen fra kodeleddet treffer bakken et lite stykke foran tåspissen.

Understilt bak
Bakbeina skråner forover fra hasene og settes foran den loddrette linjen fra setebeinsknuten. Den loddrette linjen fra kneleddet treffer bakken på utsiden av hoven. Uheldige konsekvenser kan være at hesten får dårligere balanse og en tendens til å miste fotfestet. Når den beveger seg kan bakbeina ha lett for å slå inn i forbeina.

Retthaset
Den loddrette linjen som går fra setet berører siden av hoven på grunn av avviket i forpipes akse. Uheldige konsekvenser kan være at hesten blir langsommere siden musklene på baksiden og i lenderegionen utsettes for større belastninger som korter ned skrittlengden. Hesten kan også få en tendens til å gli.

Krokhaset
Den loddrette linjen som går fra kneleddet treffer bakken nærmere tåspissen enn normalt, mens hasen ligger ved den loddrette linjen fra setebeinsknuten. Uheldige konsekvenser kan være at belastningene blir for store for hasene, senene til bøyemusklene for tåleddet og kodeleddets gaffelbånd.

Bakpartiet

Korrekt naturlig stilling
Den loddrette linjen som går fra setebeinsknuten deler hasen, forpipen, koden og hoven i like deler.

Marktrang bak
Bakbeina sitter for nært hverandre. Den loddrette linjen som går fra setet treffer bakken på hver side ved baksiden av hælen. Uheldige konsekvenser kan være at hesten får dårligere balanse og beina får en tendens til å slå inn i hverandre (hesten stryker seg).

Markvid bak
Bakbeina står for langt fra hverandre. Den loddrette linjen som på hver side går fra setebeinsknuten treffer bakken ved innsiden av drakten. Uheldige konsekvenser kan være at innsiden av hasen utsettes for større påkjenninger.

Kuhaset
Hasene er vendt innover og får beina til å sprike eller vende seg utover. På hver side berører den loddrette linjen som går fra setebeinsknuten utsiden av hælen. Uheldige kan være at hesten får noe uelegante bevegelser selv om balansen er god.

HjulbeintHasene er krummet utover som gjør at bena svinger innover. På hver side berører den loddrette linjen som går fra setebeinsknuten innsiden av drakten.

Lengde og vinkler på koden

Normal vinkel og lengde
Lik fordeling av vekten på bein og sener. Vinkelen mellom den rette linjen strukket langs kodeleddet og bakken/normalen skal være 45°.

Steil og kort
Kodeleddets vinkel er brutt og gir en kort, steil kode. Dette er gjerne en fordel hos travere, og de skos slik at vinkelen blir steilere. Uheldige konsekvenser kan være at når beinet settes ned under bevegelse vil den korte, steile koden ikke ta av godt nok for støtet.

Lang og myk
Kronen skråner bakover, og vinkelen mellom forpipen og koden blir redusert. Uheldige konsekvenser kan være at hesten beveger seg fjærende siden og den er mer fleksibel. Dette gir som regel for store belastninger på senene til bøyemusklene for tåleddene og gaffelbåndet.