Farger og avtegn

Alle farger er tillatt på islandshesten. I gamle dager spesialiserte enkelte gårder seg på utvalgte fargekombinasjoner. For eksempel avlet gården Kirkubær på røde hester med hvit man. Men de fleste overlot fargevalget til naturen og konsentrerte seg mer om kvalitet. Hestens farge spiller ingen rolle i overlevelsesevnen, da hesten ikke har noen naturlige fiender på Island. Den typiske fargen for urhesten er museblakk, som egner seg godt som kamuflasje i naturen. Museblakke hester har ofte sebrastriper på bena, og ål langs ryggraden. Ofte får hesten navn etter hvilken farge, avtegn eller egenskaper den har. Et gammelt islandsk ordspråk lyder "en god hest har ingen dårlig farge".

Håret som dekker hesten og beskytter den mor klimapåvirkninger kalles hårkledningen. De ulike hårkledningene deles i tre hovedgrupper: basisfargene, blekende farger og modifikatorfarger. Basisfargene (rød og sort) består av hår med samme farge, men det kan forekomme mindre fargenyanser på de ulike kroppsdelene. Hestens hårkledning påvirkes av årstiden. I sommermånedene da hesten røyter blir hårkledningen tynnere og består av kortere hår som kan gjøre at fargen endres noe. Et følls farge på hårkledningen kan endre seg etter at den er født, dog det er som regel mulig å se hvilken farge hesten vil få når den er voksen ut fra fargen på hodet. Merkene på hårlaget er som regel permanente, og det er mindre sannsynlig at disse kommer til å endre seg. De tydeligste merkene er som regel virvlene etter deres særpreg og posisjon varierer fra hest til hest. Disse merkene er viktige når man skal se forskjell på hester med samme farge som mangler andre tydelige merker, i tillegg til andre faktorer som rase, kjønn, alder og høyde. Men det er faktisk mulig å stå overfor to hester der disse faktorene er like, utenom merkene dens. Derfor er det viktig å identifisere hesten ved hjelp av merkene. I tillegg har hesten ofte hvite markeringer av ulik størrelse og formasjon. Disse sitter på hodet eller på beina. På hodet kalles de bliss, stjerne eller stripe, mens på beina kalles de sokker. Andre spesielle særtrekk ved hårkledningen er kjøttfargede flekker, der disse mangler pigmenter. Disse er ikke dekket av hår - for eksempel ved neseborene eller leppene. Noen hester har midstol (i manen) og/eller ål (langs ryggraden).

Virvel

Fiskebensvirvel

Fargen på hårkledningen kalles ensfarget når den er lik over hele og hesten ikke har avtegn, blandet (skimlet) når hesten er en blanding av brun, rød, svartbrun, grå eller svart, men iblandet hvite hår, og broket når hesten har en bakgrunnsfarge med runde avtegn med en annen nyanse av den samme fargen. Sebraavtegn er sorte striper på tvers av kroppen (finns gjerne hos de primitive rasene som fjording). Gråprikket er at det finnes små områder med hvite hår i hårkledningen. Andre individuelle detaljer som noteres ved en identifikasjon av hesten er "ervervede" avtegn. Dette er ikke medfødte merker som arr eller flekker med hvite hår som kommer av skade, og tatoveringer. "Profetens tommelmerke" avmerkes også. Dette er en innsynkning i musklene vanligvis på skulderen nederst på halsen og enkelte ganger på bakparten. Dette merket er vanligst på arabere og fullblodshester, men forekommer også på varmblodshester.

Hvilken farge føllet får bestemmes av foreldrenes gener. Noen farger er mer dominant enn andre. Basefargene er rød og sort. Det finnes gener som vanner ut basefargene, som champagne, krem, blakk og sølv. Fargemodifikatorer modifiserer fargen, som brun, grå, lingul, sotet og melfarge. Hestens farge kan influeres av flere gener, og det er i mange tilfeller vanskelig å si nøyaktig hvilken farte hesten har. Bork (brun med kremgen) forveksles ofte med gråblakk (brun med blakkgen), og hestens farge kan først avgjøres etter at hesten har produsert mange føll. Da kan man se på basisfargen til føllene.

Basisfarger

Bilde av svart islandshest kommer

Sort
Svarte hår
a) kullmørk (mørk og blank)
Fargen skal ikke ha noen innslag av brunt eller rødt. Også innsiden av bakbeina, rundt øynene og mulen skal være sorte. Den sorte fargen kan faktisk falme i solen. Sorte pigmenter kommer av Eumelanin.

Rød
Gult til rødt hår, rød eller lingul man og hale. Røde hester kan ikke gi sorte pigmenter. Røde pigmenter kommer av pigmentet Pheomelanin. Dette lager farger fra dyprød til oragne/gulrød.

a) lys (rød som tenderer mot gul)
b) gullfuks (gullfarget hår)
c) leverfuks (som tenderer mot mørk fuks)
d) blodstein (som tenderer mot rødbrun)
e) bronse (bronsefarget)
f) sortrød (tenderer mot sort, men har rødlig mane og hale)


b) Gullfuks	d) Blostein

Blekede hårkledninger

Palomino, blakk og skimlet er bare noen få av fargene som oppstår når en basisfarge og en bleker kombineres. Blekerfargene inkluderer blakk, krem, champagne og sølv. Blekefargene er dominante. Dominante gener krever at minst en av foreldrene har genet, slik at det overføres til avkommet. Siden noen av blekegenene (sølv og krem) ikke påvirker visse fargepigmenter, kan det noen ganger sees ut som, når et føll blir født, at fargen dukket opp fra ingen steds.

Blakk

Gult hår ned til knærne og hasene. Sort man og hale. Oftest ål og primitive avtegn som sebrastriper på overbeina.

a) krem (blek sandfarge)
b) rødblakk (rød med blakkgen)
c) gråblakk (sort med blakkgen)
d) brunblakk (brun med blakkgen)

b) Rødblakk

c) Gråblakk

Krem

Kremgenet framkaller blant annet de vakre gyldene tonene hos palominoen. Genet påvirker ikke sort når det kommer i enkel dose. Derfor vil borkfargede hester beholde de sorte bena, manen og halen. Kremgenet gjør hestens basisfarge lysere, men fjerner den ikke. Genet kan sammenliknes med kaffe som tilsettes kremfløte. Jo mer fløte man tilsetter, jo lysere blir fargen. Genet er ukomplett dominant, og gjør basisfargen til en brun hest bork (hjorteskinnsfarget), og basisfargen til en rød hest palominofarget. Kremgenet påvirker sort farge kun når det er homozygot, mens hester med heterozygot (ulike gener i samme genpar) kremgen kan ha mørke områder, som sorte bein. Hester som er borket, palomino eller røksort har én kopi av kremgenet, og kan produsere avkom med kremgen, men gir det ikke alltid videre. Der er 50 % sjanse for at føllet får det. Disse hestene kalles enkeltblekede.

Enkeltblekede

Bilde av palominofarget hest kommer	Palomino Gulrød med hvit man og hale. Rød med kremgen. Palominoens farge kan variere fra mørt til lys. Fargen kan være så lys at hesten nesten ser hvit ut (kalles isabella), og så mørk at de forveksles med lys rød, med hvit man og hale. Palominoer med sølvgen kan forveksles med gråskimler. Primitive merker kan forekomme hos palominoer. Dette kommer av at hesten har et blakkgen kombinert med kremgenet på en rød base. Denne fargen kalles dunalino. Hester med kremgen og sotgen kan forveksles med sølvskimmel.

Isabella	Palomino med sotgen
Bilde av bork hest kommer	Bork (hjorteskinnsfarget) Bork forveksles ofte med fargen blakk. Dette er feil, siden de genetisk og fysisk har to ulike farger. Når brun basisfarge tilsettes én dose kremgen får man bork. Både blakkgen og kremgen kan forekomme hos samme hest. Bork finnes fra helt lys til nesten sort. Øynene varierer i farge fra helt mørk til ravgul.
	Røksort Når én dose kremgen tilsettes basisfargen sort, får hesten en røksort farge. Siden kremgen er ukomplett dominant, vil det ikke påvirke sort farge hvis det ikke er homozygot. Røksorte hester ser som oftest ut som sorte hester, men noen kan være så bleket at de ser brun eller mørkerød ut.

Dobbeltblekede

Cremello

Cremello får man når basisfargen er rød, og tilsettes dobbel dose av kremgenet. En cremello vil alltid ha blå øyne og rosa hud. Hvis hesten har mørk hud og øyne er den ikke en cremello. Fargen kan variere fra helt lys til kremfarget. Før trodde man at cremello var albino (manglel på pigmenter), men siden hesten har pigmenter i huden, øynene og i pelsen, er den ikke det.

Perlino

Perlino er den fargen hesten får når den har brun base som tilsettes dobbel dose av kremgenet. Hesten vil ofte ha mørkere mane, hale, mule og ører, blå øyne og rosa hud.

Røkgul

Røkgul farge er sort base tilsatt dobbel dose av kremgenet. Ved dobbel dose av kremgenet vil sort påvirkes uansett om genene er homozygote eller heterozygote.

Champagne

Champagnegene er ganske nylig oppdaget, så det finnes begrensede mengder informasjon om det. Det er et dominant gen som påvirker både sort og rød. Er det tilstede vil det vise seg gjennom at hestens farge lysner med tid, eller er lysere ved fødsel. Hestens farge kan være elfenbensfarget (minst et kremgen og minst et champagnegen), gullfarget (rød hest med champagnegen), ravgul (brun med champagnegen) eller "klassisk champagne" (sort med champagnegen).


Elfenbensfarget	Klassisk champagnefarget

Sølv

Hester med sølvgenet kalles ofte sølvskimler. Dette kan virke forvirrende siden disse hestene ikke alltid er sølvfargede. De er ikke alltid "skimmelpikkete". Sølvgenet finnes ofte hos islandshester.

Sølvsort

Avhengig av rasen, har fargen hesten får med sort base og sølvgen ulike navn. Vanlige navn er gråskimmel og blåskimmel. Fargen kommer i ulike nyanser, fra lys til mørk. Den lyseste nyansen er sølvaktig gråspettet. En annen farge sølvenet kan gi, er en sjokoladebrun farge som kommer i flere nyanser. Manen og halen kan påvirkes. Den mørkeste fargen sølvgenet gir på en sort base, er mørk sjokolade, med mane og hale som kan variere fra skittenfarget til skinnende sølv. Alle hester med sølvgen har ikke lys mane og hale. Fargen kan også mørkne med tid.

Bilde av vindott islandshest kommer

Sølvbrun

Sølvbrun er den fargen hesten får med brun base og sølvgen. Siden sølvgenet ikke påvirker pigmentene i rød farge, beholder pelsen vanligvis den brune fargen. De sorte beina blekes vanligvis i varierende grad fra koksgrå til musebrun farge. Manen og halen blekes vanligvis fra lys, nesten hvit, til mørkere, musebrun farge. Fargen kan forveksles med rød med hvit man og hale. En brun hest kan ikke ha sølvgen uten at det viser seg. Denne fargen kalles vindott i ulike varianter på islandshesten.

Fargemodifikatorer

Fargemodifikatorer er gener som modifiserer kroppsfargen, mane og halefargen. Disse modifikatorene kan variere fra ubetydelige til ekstreme. Noen kan til og med endre fargen totalt. Kjente modifikatorer er grå, brun, lingul, sotet og melfarge.

Grå

Skimlete hester er ofte født mørkegrå, der de gradvis blir lysere og lysere, tilslutt kanskje helt hvit. Denne typen skimmel kalles avblekbar skimmel. En hest med dominant gen for hvitt vil lysne uansett hvilken farge den har når den blir født. Prosessen der pigmentene fjernes fra huden kalles Equine Vitiligo, og det er dette som skjer når hesten blir lysere. Hvor raskt hesten lysner er forskjellig fra hest til hest. Noen raser lysner raskere enn andre. Grå refereres ofte feilaktig til som en farge. Basefargen er sort eller rød. Alle hestefarger lysner, fra sort til cremello. Også hudens pigmentfarge blekner, slik at mulen og områdene rundt øynene bli rosa.

	Rødskimmel Base er rød eller brun, men bleker mot hvitt. Grå er modifikatorfarge. Ellers likt som gråskimmel.
	Gråskimmel Sort base som blekes mot hvitt. Grå er modifikatorfarge. a) Stål. Denne betegnelsen brukes på hester som nettopp har begynt gråningsprosessen. Kalles også blåskimmel. b) Lys. Betegnelsen brukes på hester i det andre stadiet av gråningsprosessen. Hesten er som regel i en alder av fire til 12 år i dette stadiet. c) luset (fleabitten). Denne betegnelsen brukes på hester som har små røde og/eller sorte prikker på kroppen. Noen ganger finnes disse prikkene kun på enkelte steder av kroppen, noen ganger på hele. d) Hvit. Betegnelsen brukes på hester som er forbi gråningsstadiet. Alle pigmentene i hårlaget, i manen og i halen er fjernet. Huden er sort på kroppen, men den kan være rosa på mulen og rundt øynene ol.
	Brun Brun er en dominant farge, og er veldig vanlig, i alle nyanser. Navn som brunsvart, rørdrun, mørkebrun og sølvbrun er kjent. Alle brune hester har en rød basisfarge, med sorte ben, mane og hale. Det er én type brun som avviker fra regelen om at beina er sort fra rett over kneet og nedover. Denne er kun sort nederst på beina. Brun er sort basisfarge med modifikatorgen. Genet kalles Agouti. Brune hester har vanligvis sorte øretupper. En rød hest kan gjemme Agouti-genet. Det kan gi utslag på avkommet.
Bilde av hest med melgen kommer	Melfarget Melfargegenet bleker fargen under magen, på beina, og mulen. Blekede muler er det som oftest sees. a) Rød med melfargegen b) Vrun med melfargegen
Bilde av hest med flaxengen kommer	Lingul Lingul (flaxen) er en modifikator som påvirker manen og halen, og får den til å bli hvit/kremfarget. Akkurat hvordan flaxen virker, er ikke kjent enda. En teori er at flaxen er recessiv, og påvirker kun rødt pigment. Dersom dette er sant er det mulig at genet kan gis gjennom generasjoner av rød eller svart, før det viser seg selv. Flaxen påvirker ikke alltid manen og halen likt. Halen kan være rød, mens manen hvit.
	Sotet Sotet er en modifikator som påvirker både sort og rød slik at visse deler av kroppen blir mørkere. Hvor mye mørkere fargen blir, er er forskjellig fra hest til hest. Sotet kan gi dropler i fargen, gi individuelle sorte hår, eller det kan gjøre hele hesten jevnt mørkere. Sotet er mest konsentrert på toppen av hesten, som om en bøtte mørk farge har blitt tømt over hesten fra hode til hale. Mange ganger vises sot-genet som en mørk stripe i varierende bredde over ryggen, og forveksles ofte med ål. Andre ganger er hesten mørkere på sidene av halsen, over skuldrene og over hoftene. De delene av hesten som gjerne ikke mørkner er under magen, på flankene, bak albuene, rundt øynene, på mulen, på bakparten og mellom for- og bakbeina. Noen hester er så sotet at det er vanskelig å se hva grunnfargen er.

Hvite mønstre

Alle mønstre av hvitt kan forekomme på hele kroppen. Genene som kontrollerer den fargede delen av kroppen er ulike de som kontrollerer den hvite delen. Disse hvite mønstrene kan deles inn i to grupper. En består av individuelle hvite hår mikset med en annen farge (på norsk heter denne bare skimmel), mens den andre gruppen er samlinger hvite hår som lager mønstre eller flekker på den andre fargen. Et eksempel på sistnevnte er hesterasene appaloosa og paint/pinto-mønstre.

Appaloosa

Dette mønstret finns blandt annet på appaloosa, knabstrupper og falabella. Det finnes flere typer mønstre, der alle har eget navn.

a) Melert/spraglet
b) Teppe (hvitt kryss med flekker)
c) Flekket (kun enkelte flekker på hvit kropp, der den hvite fargen dekker hestens egentlige farge)
d) Frost (den øverste delen av hesten er lysere/hvit, fra nakke til hale)
e) Leopard (hvit med flekker over hele kroppen)
f) Snøkledd (likt teppe-mønstret, men det hvite området på krysset er ikke dekket av flekker. Området kan strekke seg over hele kroppen, dog hodet og beina beholder originalfargen som oftest)
g) Snøfnugg (små hvite flekker hist og her på kroppen)

Tobiano

Det mest vanlige mønsteret av de flekkete kalles tobiano. Der brer det hvite seg fra manken og ryggen. Denne typen har dominant nedarving.

Overo

Det andre flekkete mønsteret kalles overo. Det har hvite flekker eller felt, som brer seg ut fra buksiden. Utbredelsen av det hvite kan variere fra en liten flekk på buken eller siden, til nesten hele hesten. En kombinasjon av tobiano og overo kalles tovero, kombinasjon av tobiano og sabino kalles tobino og kombinasjon av overo og sabino kalles savero. Sabino: en sabino hest har som oftest hvite ben og hvite små bukflekker eller prikker med noe diffuse kanter, som og kan finnes høyere opp på buken, halsen og hodet. Hvite stikkelhår forkommer ofte rundt flekkene, av og til på hele hesten.

Konstantskimmel

Konstantskimmel er et fargemønster forårsaket av hvite hår som er blandet med fargede hår. Alle farger kan være konstantskimlet, men kontrasten er størst på mørke farger. Den fysiske effekten kan skjules av andre gener, som grå eller pintomønstre. Konstantskimmel finnes i mange fargenyanser.

a) blåskimmel. Fargen forårsakes av konstantskimmelmønster på sort base. Effekten av hvite hår blandet med sorte, er et grått, blått eller lilla skjær i fargen. Hodet, manen og halen og nedre del av beina vil være sort, uten innslag av hvite hår.
b) Brunskimmel. Denne fargen er resultatet av et konstant-skimmelmønster på brun base. Hodet vil være brunt, manen, halen og beina sorte, som på en brun hest.
c) rødskimmel. Fargen forårsakes av konstantskimmelmønster på rød base. Som hos blå- og brunskimmel vil ikke hodet, manen, halen eller beina ha innslag av konstantskimmelmønster, men vil være som på en rød hest.

Det som skiller konstantskimmel fra vanlig skimmel (grå) er at konstantskimmel ikke lysner fargen etter tid. Hesten vil altså ikke bli mer og mer hvit. Noen blir mørkere med tid. Konstantskimler er født kontantskimmel. Noen ganger kan det konstantskimmelmønstret vises kun på krysset.

Hva kaller man fargen?

Alt dette virker kanskje forvirrende. Det er ikke alltid så lett å avgjøre om en hest har den eller den fargen, og hvilke gener som har gitt den det. Når en hest registreres vil den oppgis med en farge med et bestemt navn, uavhengig av om den for eksempel er rød med lingul mane, eller sotet palomio, da disse to kan være vanskelig å se forskjell på. Under er en oversikt over de mest vanlige fargene hesten sies å ha.

Svart

En svar hest er helsvart. Det vil si at den ikke har brune hår på kroppen. Det er dog ikke uvanlig at pelsen blekes i solen.

Brun

Brune hester kan være alt fra lysebrune til mørkebrune (kalt brunsvart). Felles for alle brune hester er at de har svart mane og hale, og er svarte på beina fra kneet og ned. Hvis manen og halen samt beina er lysere eller like brune som hesten, er det ikke en brun hest.

Gener: Hester som er registrert med fargen brun kan være sort med kremgen (røksort), sort med champagnegen (klassisk champagne), brun med champagnegen (ravgul), brun med melfargegen (brunmelet), brun med sotgen og rød med sotgen.

Rød

Fargen heter rød når den er brun/rødbrun og fargen på manen og halen ikke er svart. Noen hester er like røde over det hele, mens andre har lys mane, hale og bein. En annen betegnelse på røde hester er "fuks".

Gener: Hester som er registrert med rød farge kan være rød med blakkgen (rødblakk), palomino med sotgen (rød base, kremgen og sotgen), brun med sølvgen (sølvbrun), rød med melgen, rød med lingulgen (flaxen).

Gul

Gule hester må ikke forveksles med blakke hester. Gule hester er gule over det hele, og skal ikke ha sorte/mørke bein, man eller hale. Disse skal være lysere eller like lyse som resten av kroppen. Fargen blir også kalt "isabell".

Gener: Hester som er registrert med gul farge kan være lys palomino (rød med kremgen), cremello (rød med dobbelt kremgen), sort med dobbel dose kremgen (røkgul), elfenbensfarget (kremgen og champagnegen) eller gullfarget (rød med champagnegen).

Borket

En borket hest har som brune hester, svarte eller mørke bein, man og hale. Kroppen kan være fra gulaktig til nesten brunaktig, men med gule partier i ansiktet, under magen og enkelte andre steder. Et annet navn på fargen er gulbrun, og denne beskriver godt den mørkeste bork-fargen.

Gener: Hester som er registrert med bork farge kan være gråblakk (sort med blakkgen), ravgul (brun med champagnegen), og brun eller rød med sotetgen.

Skimmel

Det finnes flere varianter av skimmel, men felles for dem alle er at grunnfargen er blandet med hvite hår over kroppen. Det finnes to typer skimmel: avblekbar skimmel og konstantskimmel. Avblekbar skimmel blir hvitere og hvitere jo eldre de blir. Det varierer fra individ til individ og fra rase til rase hvor raskt det lysner. Skimmelen har en basisfarge som blekner til det blir vanskelig å se hvilken farge den hadde. De blir alle gråskimler. Det er ingen hestefarge som heter hvit. Konstanskimler beholder samme fargetone hele livet. Hodet er gjerne mørkere.

Gener: Hester som er registrert hvite/grå kan være avblekbare skimler, helt lys palomino (isabella), cremello (dobbel dose kremgen på rød base), perlino (dobbel dose kremgen på brun base), røkgul (dobbel dose kremgen på sort base), elfenbensfarget (krem- og champagnegen), sølvsort (sølvgen på sort base) og maksimum hvit pinto.

Blakk

Blakk er viltfarge. Den sies å være knyttet til enkelte raser (som fjording), men mange raser/hester kan ha blakk-gen. Kjennetegnet til blakk er midstol, ål og halefjær. Hårkledningen kan være fra helt lys, nesten hvit, til gulaktig eller grå. Man snakker om brunblakk, røddblakk og gråblakk.

Albino

Denne "fargen" er skjelden, og man prøver å unngå den. Albino hester mangler fargepigmenter både i hud og hår/pels, og har derfor helt hvit pels og mane, og røde øyne. De er utsatt for solbrenthet og dårlig syn. Hovene er gule, og huden rosa.

Flekket

Flekkete hester har en av fargene nevnt tidligere, men den har hvite flekker. Dette er vanlig hos for eksempel shetlandsponnier.

Avtegn

Avtegn er hvite eller melerte områder på hodet, beina eller kroppen. De medfødte avtegnene endrer seg ikke ved alder. Avtegnene navngis etter hvilken form de har.


Stjerne (nesten utvisket-)	Stjerne og snipp	Stjerneskudd	Bredt strimmelbliss

Maske (kan også gå kun over ett av øynene)	Stjernebliss (Stjerne og stripebliss henger sammen)	Stjerne, stripe og snipp	Stjerne og stort stripebliss og snipp som henger sammen

Rund stjerne (kan ha flere former: oval, halvmåne, pære, hjerte, uregelmessig, trekantet, mangekantet, krummet, skjev, rett)	Stjerne, stripebliss og snipp henger sammen (lavt bliss)	Hvit leppe/flipp	Snipp

Stripebliss/strekbliss