Hesteflokken

Hestens oppførsel

Læren om hestens oppførsel kalles etologi. Etologen prøver å klargjøre hvordan et dyr oppfører seg i ulike situasjoner, og hvorfor. Dette forutsetter eksperimenter med, og iakttakelser av dyr som er så lite påvirket av unaturlige faktorer som mulig. Det er vanskelig å finne slike individer blant hester, og derfor er det veldig få undersøkelser gjort med hest på dette området. Man kan dog studere dyrearter som står hesten svært nært, men som lever upåvirket av mennesker. Derav kan man trekke visse konklusjoner også om hestens reaksjoner. Da hestens utvikling begynte for 60 millioner år siden var den ikke mer enn ca 40 cm høy. Den levde hovedsaklig av løv og forekom trolig mest i sumpmarksområdene i Europa og Amerika. Menneskets kontakt med hesten skjedde først ca 50 millioner senere. Under dette enorme tidsrommet hadde hesten utviklet seg til et veltilpasset steppelevende flokkdyr. For et slikt dyr skal ha gode muligheter for å overleve, kreves det at en viss grunnoppførsel er velutviklet. Dor hestens del kan et eksempel på en slik oppførsel være å holde sammen i flokk, flukt- og forsvarsoppførsel, sosial og seksuell oppførsel.

Tryggest i flokk

Hestens naturlige fiender er rovdyr. For å beskytte seg mot angrep er det best at mange individer holder sammen i flokk. Om én hest i flokken oppdager en fare, kan varslingssignalet raskt formidles til andre hester og flukten kan startes samtidig. For rovdyret er det svært vanskelig å skille seg ut et dyr det kan angripe i en flyktende flokk av dyr som holder tett sammen. Dette betyr at dyr med fravikende flokkoppførsel eller dyr som av sykdom eller alder har dårligere kondisjon havner utenfor flokken, og faller gjerne som offer for angriperen. På denne måten har arten gode muligheter for å overleve. Selv om våre dagers hester ikke behøver å beskytte seg mot angrep fra rovdyr, har de likevel flokkinstinktet intakt. Når unghesten ikke vil gå fra stallen eller de andre hestene i havnehagen kommer det av at hesten har en medfødt usikkerhet som hesten kjenner når den kommer for langt i fra flokken. Straffes den da, forsterkes ulystfølelsen i disse situasjonene. I stedet må den som håndterer hesten bygge opp en trygghet mellom seg og hesten slik at forholdet mellom dem kan erstatte flokkfølelsen.

Sosial oppførsel

Når mange individer lever nær hverandre på et begrenset område oppstår det ofte situasjoner som kunne ha ledet til bråk eller slagsmål. Men slik sløsing med energi tillater ikke naturen. Derfor finnes det en velutviklet rangordning mellom individene som lever i flokken. Hvis lederforholdet ikke er avklart mellom to hester, kan et spark eller bitt sette standarden. Når rangordningen er avklart er oftest et blikk, en ørebevegelse eller et løftet bakben nok.