Gangartene
Hestens naturlige gangarter er skritt, trav og galopp. Innenfor disse skiller man mellom forskjellige tempoer. Enkelte hesteraser har flere gangarter enn de tre vanlige, bl.a. islandshest (pass, tølt), tenesee walking horse (running walk, rack), missouri fox trotter (fox trot), og paso fino (classic paso/paso fino, paso corto, paso largo). Når en hest beveger seg i en gangart, flytter den en eller to ben av gangen. Når en hest flytter en fot, kalles det et skritt.
I tillegg til de naturlige gangartene; standardgangartene har de fleste islandshester tølt og noen også pass. Noen andre raser har fortsatt tølt og/eller pass. Men de fleste ridehester har kun standardgangartene. Hester ble brukt i militæret, og siden tølt ikke passet til en "elegant ridestil" avlet de med vilje bort hester med mer enn tre gangarter. På Island har gangartene blitt verdsatt, tølten er en utmerket gangart å ri i over lange strekninger i ulendt terreng. Dog, på den sydlige delen av Island mente man at tølten var en "kjærringgangart". De riktige karene red pass uansett underlag. Men på den nordlige delen fant bønder og hestemenn tølten viktig. De fortsatte å avle på alle gangarter. Dette kan være forklaringen på at mange av de beste hestene kommer fra Nord-Island.
- Skritt: fet
- Trav: brokk
- Tølt: tölt
- Pass: skeið
- Galopp: Stökk
Skritt
Skritt er en firtaktig gangart uten svevemoment. Skritt er den eneste gangarten som ikke er elastisk, dvs. at bena har kontakt med underlaget i lengre tid enn de er i luften. Skrittet skal være jevn rytmisk (1-2-3-4). Er hesten spent kan skrittet bli totaktig, kjent tom takting eller ambling, der diagonalt par flyttes samtidig, eller passing der lateralt par forlyttes samtidig.
Tempi: Samlet skritt, Mellomskritt, øket skritt, Fritt skritt.
Stegvis
 |  |
| 1: Setter ned venstre bak | 2: Løfter venstre bak |
 |  |
| 3: Setter ned venstre foran | 4: Løfter høyre foran |
 |  |
| 5: Setter ned venstre bak | 6: Løfter høyre bak |
 |  |
| 7: Setter ned venstre foran | 8: Løfter venstre foran |
4 takter, 8 steg
Trav
Trav er en totaktig gangart med svevemoment. De diagonale benparene flyttes samtidig. Høyre bakben og venstre forben forflyttes samtidig, venstre bakben og høyre forben forflyttes samtidig. Mellom hver parvis benforflytting er et svevemoment, der ingen av bena berører bakken. Travet skal være rytmisk og jevnt (1-2).
Tempi: arbeidstrav, samlet trav, mellomtrav og øket trav.
Stegvis
 |  |
| 1: Setter ned venstre bak, høyre foran | 2: Svevemoment |
 |  |
| 3: Setter ned høyre bak, venstre foran | 2: Svevemoment |
2 takter, 4 steg.
(Kort) galopp
Kort galopp er en tretaktig gangart med svevemoment. Men beskriver galopp som høyre eller venstregalopp, der høyre eller venstre forben er ledende, henholdsvis. Galoppen skal være rytmisk (1-2-3). Benas forflyttningsrekkefølge beskrives som venstre bakben, høyre bakben og venstre forben samtidig, venstre forben, svevemoment.
Tempi: Kort galopp, mellomgalopp.
 |  |
| 1: Setter ned venstre bak | 2: Setter ned diagonalt par; venstre bak, høyre foran |
 |  |
| 3: Løfter høyre bak | 4: Setter ned venstre foran (ledende ben) |
 |  |
| 5: Løfter diagonalt benpar; venstre bak, høyre foran | 6: Svevemoment |
Stegvis, venstre
Høyre
(Full) galopp
Når hesten galopperer i høy hastighet, går galoppen over fra å være tretaktig til firtaktig. Det er på grunn av at hesten setter ned innvendig bakben noe før utvendig framben. Full galopp er hestens raskeste gangart.
Stegvis
 |  |
| 1: Setter høyre bak ned | 2: Setter venstre bak ned |
 |  |
| 3: Løfter høyre bak | 4: Setter høyre foran ned |
 |  |
| 5: Løfter venstre bak | 6: Setter venstre foran ned |
 |  |
| 7: Løfter høyre foran ned | 8: Løfter høyre foran; svevemoment |
4 takter, 8 steg.
Tølt
Kun enkelte hesteraser har denne gangarten. Islandshesten er en av dem. På amerikansk heter tølt ”stepping pace”. Hester som har en firtaktig lateral gangart kalles gaited horses. Eksempler på disse er tenesee walking horse og missouri fox trotter.
Tølt er en myk, firtaktig lateral gangart, uten svevemoment. Bena beveger seg i samme rekkefølge som i skritt, men her er kun ett og to ben i bakken om gangen. Tølten kan utføres i forskjellige tempoer. Tølt skal være jevn og rytmisk (1-2-3-4). Det finnes dog flere forskjellige typer tølt: ren tølt, naturtølt (begge 1-2-3-4), passtølt (grisepass) og travtølt (begge 1-2--3-4). De to siste er en feilaktig gangart.
Stegvis
 |  |
| 1: Løfter høyre foran | 2: Setter venstre foran ned |
 |  |
| 3: Løfter venstre bak | 4: Setter høyre bak ned |
 |  |
| 5: Løfter venstre foran | 6: Setter høyre foran ned |
 |  |
| 7: Løfter høyre bak | 8: Setter venstre bak ned |
4 takter, 8 steg.
Pass
I likhet med tølt er det kun enkelte hesteraser som har denne gangarten. Islandshesten er en av dem. American standard bread er en annen. I USA er det vanlig med passløp som foregår på samme måte som travløp.
Pass er en hurtig totaktig lateral gangart med svevemoment, der samsidige ben beveger seg samtidig. I flygende pass vil bakbenet settes ned noe før forbenet, og løftes noe før forbenet. Dette er nødvendig for at hesten ikke skal miste balansen. I det flygende pass blir helt totaktig, vil hesten gå over i galopp. Likevel sier man at gangarten er totaktig (1-2). Den skal være rytmisk og jevn. For rytteren vil pass kjennes ut nesten som hurtig trav. Man kan dog tydelig kjenne hestens side-til-side-bevegelser.
 |  |
| Setter ned venstre bak | 1: Setter ned venstre foran |
 |  |
| Løfter venstre bak | 2: Svevemoment |
 |  |
| Setter ned høyre bak | 3: Setter ned høyre foran |
 |  |
| Løfter høyre bak | 4: Svevemoment |
2 takter, 4 steg.
Andre rasers gangarter
Fox trot
I likhet med tølt og pass har kun enkelte ”gaited horses” denne gangarten. (Gaited horse oversettes ikke til gangartshest, da denne termen brukes på hester med god skritt, trav og galopp. Et dressuremne med andre ord).
Det som definerer fox troten er rytmen. Gangarten er en delt diagonal gangart (1-2--3-4) som har en definerende lyd. Lyden kommer av at hesten setter ned framfoten et lite sekund før den diagonale bakfoten, så en pause etterfulgt av den andre framfoten som settes ned et lite sekund før den diagonale bakfoten. Lyden beskrives som å ha den samme rytmen som når man sier ”a chunk of meat and two potatoes”. Fox trot gir rytteren en fram-og-tilbake bevegelse.
4 takter, 8 steg.
Running walk
Denne gangarten er nokså lik fox trot, men har ikke det lille oppholdet i rytmen. Running walk er en firtaktig gangart, der hovene settes ned og løftes uavhengig. Antallet hover på bakken er det samme som i fox trot; 3 og 2, men har ikke opphold i takten. Hovene settes ned i en lateral sekvens; bakhoven settes først ned, så forhoven på samme side. Sekvensen hovene settes ned i gjør ikke running walk en lateral eller en diagonal gangart. Det er sekvensen hovene løftes i som bestemmer om gangarten er lateral eller ikke. Running walk er flat/jevn. Rytmen skal være jevn (1-2-3-4), som i tølt. En god hest kommer opp i ganske høy fart (24 km/h). Running walk er hovedsaklig den samme gangarten som skritt, men foregår i større fart. Siden konkurransehesten har veldig høy aksjon framme, vil den ha et lite svevemoment med forbeina. Dette skjer ikke bak.
 |  |
| 1: Setter ned høyre bak | 2: Løfter venstre bak |
 |  |
| 3: Setter ned høyre foran | 4: Løfter venstre foran |
 |  |
| 5: Setter ned venstre bak | 6: Løfter høyre bak |
 |  |
| 7: Setter ned venstre foran | 8: Løfter høyre foran |
4 takter, 8 steg.
Slow gait
Slow gait er en firtaktig, delt, lateral gangart. Rekkefølgen beina settes ned og løftes i er den samme som i skritt. Slow gait er behersket og utført med ekstrem samling, og med kraft fra bakdelen. Forparten drar en del i de siste to taktene. Bakfoten plasseres under hesten og forbeina løftes. Gangarten utføres sakte med mye action. Lateral beinbevegelse – frambein og bakbein løftes nesten samtidig, bakbein settes ned før forbeinet. Svevemoment med frambeina og bakbeina separat. Kalles også stepping pace (1-2--3-4) med rytmeopphold som kommer av at det er lengre opphold mellom venstre foran og høyre bak, enn oppholdet på samme side (venstre bak, venstre foran). Samme gangart som passaktig tølt.
Rack
Rack er en bi-lateral, firtaktig gangart. Rytmen er skal være helt jevn (1-2-3-4). Den kalles ofte "single foot" på engelsk, siden hesten, ved perfekt utførelse, har kun én fot i bakken av gangen. Sann rack skal foregå i et svært hurtig tempo, uten at hesten mister rytmen. En saktere versjon av sann rack kalles saddle rack, eller stepped rack. The racking horse er en av rasene som har denne gangarten naturlig. Rack fattes fra running walk, og skal være livlig, jevn, og tilsynelatende uanstrengt. Grove feil i gangartens utførelse inkluderer passing (totaktig, lateral gangart), humping (hesten er på tur inn i galopp), gjør motstand mot bittet (bærer hodet for høyt), miste formen (hesten går for hurtig og mister ettergiften. Den blir lang) og går sidelengs (hesten går med hodet mot vantet, og bakdelen settes inn mot midten).
 |  |
| 1: Løfter høyre foran | 2: Setter ned venstre foran |
 |  |
| 3: Løfter venstre bak | 4: Setter ned høyre bak |
 |  |
| 5: Løfter venstre foran | 6: Setter ned høyre foran |
 |  |
| 7: Løfter høyre bak | 8: Setter ned venstre bak |
4 takter, 8 steg.
Hva er forskjellen på de ulike laterale gangartene?
Det kan være vanskelig å forstå forskjellen mellom tølt, fox trot, running walk, slow gait og rack. Dette er et nokså stort tema, men her er en kort forklaring;
Alle 5 gangartene har samme sekvens beina settes ned i: venstre bak, venstre foran, høyre bak, høyre foran. I tølt har man svevemoment separat framme og bake; bakbeina, så forbeina. Gangarten er rytmisk der man hører 1-2-3-4. i running walk har man intet svevemoment verken framme eller bake. Vektbæringssekvensen er den samme som i skritt. Fox trot er stort sett det samme som running walk, men her har man en ujevn rytme; 1-2--3-4. nesten som travaktig tølt. Slow gait er det samme som tølt, eller stepping pace som det heter på engelsk. Rack er det samme som hurtig tølt og paso largo.
De tre pasogangartene kan kun pasohester som paso fino og peruisk paso gå i. De er firtaktig og er samme gangart som tølt. De ulike hastighetene har forskjellige navn; paso fino (sakte tølt), paso corto (mellomtølt) og paso largo (hurtigtølt).
Figuren viser en skala over forholdet mellom de ulike laterale gangartene.