Islandshestens historie
På 800-tallet var Harald Hårfagre konge i Norge, en streng og hard konge. Hans styresett var så forhatt at mange tok med seg sine koner og eiendeler og seilte vestover - til Island. Noen av dem tok med seg skogsponnier eller "tarpaner" og "przewalskier". Tarpanene hadde samme utspring som nordlandshesten og przewalskiene har samme stamfar som fjordingen. Keltiske ponnier fra de brittiske øyene kom også. Det var små og sterke ponnier som ble tatt med til Island. De var nøysomme, og under harde tider livnærte hestene seg hovedsakelig på fisk og fiskemel.
For over 1000 år siden fantes det en hesterase som i dag benevnes "Equus Scandinavicus". Det lever etterkommere av denne rasen. De stammer altså fra samme rase som den vikingene brukte. Allerede på denne tiden visste vikingene hvor viktig avlen var for å få en god kvalitet på hestene. Hestene skulle være sterke, robuste, hardføre og ha et livlig temperament. På 900-tallet døde nesten hele den islandske hestestammen på grunn av en epidemi som fulgte innførte hester. Import av hester ble forbudt, og har vært forbudt siden. Man vet med sikkerhet at ingen hester har vært innført siden 1100-tallet. I dag finnes det ingen smittsomme hestesykdommer på Island. Den første loven om hesteavl kom i 1891. Avlshester velges ut etter strenge regler.
I 1783 kom et stort vulkanutbrudd som reduserte antall hester fra ca 37.000 til 8.600, derav 3000 hopper. Dette førte til innavl, som forsterket visse egenskaper hos rasen. Hestene ble mindre i vekst på grunn av redusert beitekvalitet som følge av asken som spredte seg. Bare de sterkeste overlevde.
De siste 25 årene har eksporten økt, siden etterspørselen av rasen har blitt større. Mange land i Europa har islandshestforeninger som sprer kunnskap om rasen og holder raseentusiastene sammen. Alle føll skal stambokføres med et islandsk navn hos den nasjonale foreningen.
Opp gjennom tidene har islandshesten blitt brukt til så mangt. Til kløv, kjøring og ridning. Den første hestekjerren kom til Island på begynnelsen av 1800-tallet. Da den første bilen dukket opp på øya i 1904 fantes det ikke mange veier. Men veinettet er bygd ut og i dag brukes hesten først og fremst til ridning, konkurranser, turistturer, og til å samle inn hester som går løse. Det finnes ca 80.000 hester på Island, og det er ikke så verst siden det bor kun 290.000 mennesker på øya. Det fødes rundt 7000 føll hvert år.