Ridebanen

Det finnes bestemte veier på ridebanen. Det er nødvendig, men det betyr ikke at man skal ri etter samme mønster hele tiden. Ensformighet gjør det lett for hesten og rytteren å slurve. Dersom flere rir på samme bane, må man kjenne til enkelte regler slik at man ikke rir i veien for hverandre. De lave dressurklassene foregår på en 20 x 40 meter stor bane, mens de høyere klassene foregår på en 20 x 60 meter stor bane.

Bokstavene

På ridebanen er det bokstaver, som gjør det enklere å forklare og beskrive ridebanens veier. I stevneproposisjoner står øvelser beskrevet ved hjelp av bokstavene. En 20 x 40 meter-bane har 9 bokstaver.

Mens en 20 x 60 meter-bane har 12 bokstaver.

Ridebanens veier

Rette spor gjør at rytteren kan lære hesten å gå rakt uten støtte av veggen. Hesten vil gjerne trekke ut mot veggen, da det er lettere for den å støtte seg der.

Firkantsporet

Det er viktig å passe på at hesten går godt ut i hjørnene. De fleste hester vil trekke inn mot midten, slik at de går på eneste stor volte. Det er også viktig at hesten går rakt på alle fire lengdene, og ikke som en banan.

Midtlinjen

Det kan være vanskeligere å ri opp midtlinjen enn det ser ut til. Hesten skal være rak ned linjen, men bøye seg når den svinger ut. Man får lett midtlinjen til å se ut som en slangelinje hvis man ikke rir ut i de begynnende og avsluttende hjørnene. Sikt mot bokstavene, slik at linjen ikke blir skjev.

Ri tvers over banen

Å ri tvers over banen kan man gjøre om man vil bytte hånd, eller få mer avstand til hesten foran på sporet. Hesten skal være rak på midten, men bøyd i hjørnene.

Diagonallinjen

Diagonalen kan brukes når man vil skifte hånd (retning). Man må ri ut i hjørnepasseringene, og rettstille hesten over diagonalen. Rir du i lett, må du sitte nede to steg på midten, slik at du sitter på utvendig ben.

Ridebanens buede spor

Ridebanens buede spor gir rytteren anledning til å lære å bruke vekthjelperne og motholdende hjelpere. De buede sporene gjør hesten mykere i kroppen.

Storvolte

Det finnes tre storvolter på banen; den øvre, den nedre og den midtre. Man rir inn og ut på de øvre og nedre storvolten fra kortsidene, mens den midtre fra langsiden. Ved ridning på volter skal hesten være så mye bøyd i kroppen at den faller sammen med sporet den beveger seg på. Ved ridning på storvolte innebærer dette en ganske liten bøyning.

Mindre volter

Volter kan man ri fra hele firkantsporet. De vanligste er 10 og 15 metersvolter. Etter hvert som voltene minsker i diameter, kreves en relativt kraftigere bøyning av hestens kropp. Dette krever smidighet hos hesten, samt meget god evne hos rytteren til å regulere å understøtte hesten ved samarbeid mellom de forskjellige hjelperne.

Volte tilbake

Volte tilbake er en vanskeligere måte å bytte hånd på enn en diagonal linje. Den krever godt samarbeid mellom hjelperne, slik at man ikke bare drar hesten rundt. Hestens skal bøye seg i svingen, og rette seg ut igjen på firkantsporet. Volte tilbake kan man ta hvor som helst på langsidene.

Slangelinje

Slangelinje er en fin øvelse for å lære hesten å bøye seg etter hjelperne, og rytteren på passe på vektfordeling, og innvirkning av hjelperne for at øvelsen skal bli god. Hesten må hele tiden støtte opp på utvendig tøyle, og man må holde et jevnt tempo.

Man kan ri tre-fem buer på linjen. Hver av buene skal følge en volte.

Diagonalen i storvolte

For å bytte hand i en storvolte, rir man en diagonal over som ser ut som en S. Hesten skal være bøyd i hver av buene, mens rak akkurat på midten.

Ridning på volter Å ri på volte er det samme som å ri i en sirkel. For å få volten jevn, må man begynne og avslutte på samme punkt. Hesten skal være stilt i nakken og bøyd i ryggen. Stillingen og bøyningen skal tilsvare krumningen i det sporet man rir i. Jo mindre volten er, jo mer må hesten bøye seg. Hesten må være smidig, og rytteren må støtte hesten og ha samspillet mellom de ulike hjelperne i orden. I en volte til høyre, skal hesten være stilt til høyre ved hjelp av høyre tøyle og skjenklene. Den indre skal presse hesten ut, mens den ytre skal holdes litt foran skjenkelleiet slik at forparten dyttes inn. Pass på å ikke dra hesten rundt i volten. Bestem deg i god tid for å ri inn på volten, og forbered hesten ved hjelp av halvparader. Ri hesten for de innvendige hjelperne mot de utvendige. Pass på at hesten er riktig stilt gjennom hele volten. Har hesten lyst til å falle innover i volten må du fi kraftigere signaler med innvendig skjenkel. Vil hesten trekke ut av volten, bruker du utvendig skjenkel kraftigere. Pass også på at hesten ikke lurer deg til å tro at den bøyer seg ved å sette ut bogen. Gjør den det, må du støtte opp bedre med utvendig tøyle. Og ikke heng fast på innvendig tøyle, men gjør hele tiden korte forholdninger med den. Avpass tempoet etter voltens størrelse. Hesten mister takte og balansen om du rir for hurtig på en liten volte. Forsøk ikke å ri mindre volter enn det hesten er klar for. En stiv hest kan ikke gå på små volter. Hensikten med å ri volter er å gjøre den smidigere og gjøre den lydigere for hjelpene. Det er god trening for rytteren i å koordinere hjelperne.

Regler for ridning på ridebane