Skoing og vekting
Skoing
God hovpleie og skoing er viktig om hesten skal forbli sunn, og er en rutinemessig del av håndteringen av hesten. Man bør begynne å ta vare på hovene til hesten allerede når den er føll, slik at en erfaren hovsmed kan korrigere problemer tidlig nok, mens hestens vekstsoner enda er myke. Alle hester og ponnier bør sjekkes av hovsmeden og få hovene raspet og rettet opp hver fjerde til sjette uke. Også om de ikke bruker sko, eller er i arbeid. Hester trenger som regel å ha sko på for å kunne jobbe komfortabelt, og for å holde hovene i stand. Skoene bør ikke sitte på mer enn seks uker av gangen, selv om de ikke er slitt ut. Hovene vil nemlig ha grodd seg lange slik at de trengs å beskjæres.
Før smeden setter i gang med arbeidet, bør han/hun se på hestens bygning, spesielt på lemmene, slik at han/hun kan hjelpe hesten til å bevege seg så effektivt som mulig. Hesteeierens jobb er å avtale regelmessige skoingsavtaler, å skrape hovene minst én gang om dagen, selv om hesten ikke er ridd den dagen, og å sjekke hovenes tilstand. Man må også se etter at skoene sitter godt på, hvis ikke må hovsmeden komme å sette løse sko fast. Hesteeieren bør også kunne ta av en sko, i tilfellet det er nødvendig å ta skoen av slik at hesten ikke skader seg før hovsmeden kommer, for eksempel om den sitter halvveis på og har vridd seg.
For å ta av skoen må man:
- Kutte av sømmene langs utsiden av hoven, slik at de små søm-klumpene tas vekk. Bruk en skarp avbitertang.
- Bruke et nitjern, og klinke det mellom skoen og hoven med en hammer. Start ved hælen og jobb innover mod tåen på begge sider. Slå skoen mot hoven innimellom, slik sømmene står opp fra skoen, og trekk dem ut med tangen.
- Ta tak i tåen på skoen med en tang (ikke den skarpe avbitertangen, den vil bli sløv), og trekke den bakover. Gjøres det omvendt rives hestens tå av.
Skoingsmetoder
En smed vil bruke én av to metoder å sko på. Disse kjennes som varm- og kaldskoing. Ved varm skoing holdes en glødende sko mot hestens hov. De sorte områdene på hestens hov avslører hvilke områder som trengs å files ned og ujevnheter. Denne delen av hoven har ingen nerver, så varmen og naglene gjør ikke vondt. Skoen vil kunne formes perfekt etter hoven til hesten. Ved kaldskoing brukes en ferdigformet sko. Smeden kan fortsatt banke til skoen, men formen vil bli mindre nøyaktig enn ved varmskoing.
Skotyper
Hestesko lages vanligvis av stål. Unntaket er spesielle lettvektssko som lages av aluminium. Disse brukes av veddeløpshester. Spesielle plastikksko som limes på finnes også for hester som har hovproblemer som sprø hover. Der finnes også mange typer medisinske sko som brukes for eksempel på hester med forfangenhet. I slike tilfeller er det viktig at smeden og veterinæren samarbeider.
Metallskoene har rektangulære klemmer som holder dem på plass mens sømmene slås inn. Forbeinssko har vanligvis én klemme foran på tåen, mens bakbeinssko oftest har to klemmer, én på hver side av hoven. Ved på ha to klemmer som forhindrer at skoen glir til sidene, kan smeden raspe ned tåen slik at den skråstilles mer. På denne måten er det mindre sannsynlig at hesten trår på hælene på forbeina med bakbeina eller trår seg på tåen på bakbeina med forbeina. Tråkkingen kan forårsake sår som har vanskelig for å gro. Er det ikke nok å justere hoven bør man bruke kopper (klokker/busser), skalper eller annen hælbeskyttelse.
Brodder
Mange skrur brodder i skoen for å gi dem bedre fotfeste, spesielt når de skal galoppere eller hoppe. I Norge er det nødvendig å bruke brodder store deler av vinterhalvåret for å hindre at hesten glir på is eller snø. Disse skrus inn i spesiell hull i skoen (broddhull) som har gjenger. På vintersko sitter disse på draktene (hælene), to stykker, og to stykker framme på tåen. På løpssko sitter det også to hull midt på skoen, slik at man kan skru inn to av broddene der i stedet for framme på tåen. Slik vil hesten "rulle" bedre på hoven (over tåen) og dermed løpe raskere. På sommersko sitter broddhullene kun bak på drakten av skoen.
Brodder kommer i mange former. Pigger brukes på gress og hard grunn, mens firkantige brukes på snø og myk grunn. Piggene tas ut av skoen når hesten ikke brukes, og hullene må fylles med spesielle plugger eller våt bomull slik at de ikke fylles med hardpakket jord eller flis. Det kan også bli nødvendig å gjenge broddhullet på nytt, for å få brodden skrudd inn igjen. Dette gjøres med en gjengtapp. Det sitter oftest en tapp laget av hardt stål midt i brodden som er laget av mykere metall. Denne hindrer at brodden slites helt ned i løpet av den perioden den sitter på.
Vekting
Klokker med vekt kan hjelpe hesten til å balansere seg og til å bruke kroppen mer riktig. Om hesten har lett for å bli pass- eller travaktig kan man hjelpe hesten til å gå i renere takt ved å sette vekter på fram- eller bakbena. En passaktig hest kan dra fordel av vekter på forbena, da vektene forsinker bevegelsen på bena de sitter på. I passaktig tølt settes frambenet ned like etter bakbenet på samme side ble satt ned. Man ønsker et lengre opphold mellom tidspunktet bakbenet settes ned og tidspunktet forbenet settes ned. Man setter da vekter på forbena, slik at forbenas bevegelser forsinkes, og hesten blir renere i tølten. Er hesten travaktig setter hesten ned frambenet like før det diagonale bakbenet, og intervallet blir for kort. Man ønsker å forsinke bakbenas bevegelser, og setter vektene på disse.
Hvor mye vekt hesten trenger, avhenger av hvor godt trent den er og hvor uren den er i tølten. Man skal ikke sette på tunge vekter på en utrent hest, og ri en lang tur.
Maks tillatt vekt på stevner er 300 gram per ben. Husk at klokker kan bli tyngre om de blir våte.