Siden

• Hjem
• Gjestebok
• Kontakt

Brandur

• Blogg
• Stamtavle
• Bilder

Islandshesten

• Fakta
• Historie
• Eksteriør
• Farger og avtegn
• Gangarter
• Barbering
• Skoing og vekting
• Avl og BLUP
• Import

Hesten generelt

• Hestens utvikling
• Hestens forfedre
• Vandringskart
• Hestens betydning i historien
• Hestens språk
• Hesteflokken
• Anatomi
• Benbygning
• Tenner
• Nerver og hjerne
• Sanser

Ridegrener

• Hjelperne
• Ridebanen
• Dressur
• Sprang
• Feltritt
• Distanseritt
• Travløp
• Galoppløp

Ordbok

• Norsk-engelsk
• Engelsk-norsk
• Det islandske alfabet

Lærarbeid

• Kom i gang
• Trinse
• Engelsk nesereim

Hestens språk

For å oppnå et harmonisk forhold med disiplin og gjensidig respekt, er det avgjørende at artene forstår hverandre. Det er ikke mange år siden at den allmenne meningen var at "hesten skulle vite hvem sjefen var", og fikk du ikke den til å gjøre hva du ville så ville den ta over styringen. I dag er holdningen til de fleste endret, der ønsket om et bedre samarbeid gjennom forståelse er ønsket. Hester lærer raskt å forbinde ord med handlinger, og de lærer også menneskets kroppsspråk, synsorienterte som de er. Men det er først når et menneske kan forstå og "snakke" med hesten at de er i stand til å kommunisere i begge retninger.

Et nytt vokabular

Hester lager lyder, og bruker dem, hele tiden. Men den viktigste formen for kommunikasjon er kroppsspråket - visuelle tegn. Hester oppfatter og tolker den miste nyanse i et tegn fra et annet dyr (også mennesker). Detter er grunnlaget for at de skal kunne forstå både flokkammeratene og rovdyr, slik at de kan se hvilke hensikter de har. Den generelle kroppsholdningen og uttrykket gir det første inntrykket av sinnsstemningen.

Spesielle tegn

Hestens hode og hals gir oftest det neste inntrykket av sinnsstemningen. Foroverstilte ører betyr årvåkenhet, interesse eller redsel. henger de til siden, er hestens døsig, avslappet eller føler seg vel. Hvis hesten holder dem ut til siden uten at den er avslappet, lytter den etter noe den ikke kan se. Peker ørene bak, kan det bety avsky, aggresjon, frykt eller at den anstrenger seg kraftig. For å skille mellom de ulike øretegnene, må man kombinere dem med andre tegn og uttrykket i øynene. Man kan se om hesten har et "hardt" og sint utrykk i øynene som betyr fare eller besluttsomhet, eller et matt, glassaktig blikk som betyr at hesten ikke føler seg vel. Ser du det hvite i øyet dens er den redd.Noen hester bruker mulen for å vise mennesker at vannbøtta er tom, at den har vondt et sted eller at det klør en plass. Neseborene er uttrykksfulle. Trekker hesten dem opp slik at de blir smale og rynkete på toppen, viser de at de ikke liker noe, avsky eller smerte. Myke, avslappede nesebor er selvforklarende, mens runde, oppspilte nesebor viser opphisselse, frykt og av og til lidelse. Hesten kan og puste kraftig etter anstrengelse, og da vil selvsagt neseborene spiles ut. Hvis hesten holder hodet lavt mens den gjør en slags tyggebevegelse med et underkastet eller spørrende utrykk i øynene betyr det som regel at den underkaster seg. Har den derimot ørene klistret bak, med smale nesebor og stram mule i tillegg til lavt hode er den aggressiv, og prøver gjerne å jage vekk en hest. Sikksakkaktige bevegelser med hodet gjør hingster for å drive flokken av gårde. Stamping med benet betyr gjerne irritasjon eller at hesten er utålmodig. Har hesten vondt et sted vil den gjerne snu hodet mot stedet, nappe mot det eller bare vri øynene mot det. Halen indikerer også hestens humør og tilstand. Den kan piskes i sinne, heves i en bue om hesten er opphisse eller interessert eller klemmes mellom bena om hesten er redd eller kald. Den kan også bare henge avslappet og ledig.

Bilde kommer	Når ørene holdes rett opp på en avslappet måte uttrykker hesten en nøytral sinnsstemning. Ofte vil man se at ørene beveger seg litt, for å fange opp hva som skjer rundt den.
Bilde kommer	Hvis hesten plutselig hører en ukjent lyd, vil den straks vende ørene, eller hele hodet mot lyden for å forsøke å finne ut hva som skjer. Blir hesten skremt av denne lyden, vil man se at den får en anspent holdning, og at den spisser ørene og konsentrerer seg om å finne ut om det den hører er farlig eller ikke.
Bilde kommer	At hesten slikker seg rundt munnen og tygger viser at den tenker, og underkaster seg.
Bilde kommer	Hesteørene er normalt i bevegelse for å fange opp hva som skjer. Henger hestens ører slapt ned langs hodet, kan dette bety at hesten er søvnig, at den har smerter, eller at den ikke har det bra på andre måter. For å finne ut nøyaktig hva hesten uttrykker med ørene bør man som regel se på holdningen generelt.
Bilde kommer	Ørene ligger flatt bakover, mulen er stram og neseborene er rynkete. Hodet senkes og strekkes fram. Alt dette betyr at hesten er truende og det betyr fare.
Bilde kommer	Ørene ligger flatt tilbake på grunn av at hesten anstrenger seg.
Bilde kommer	Ørene ligger flatt tilbake, og hviten vises i øyet, for hesten sperrer dem opp eller vrir dem rundt for å øke synsfeltet mest mulig. Hesten er stresset eller redd.
Bilde kommer	Mulen er rynket, leppene trekkes tilbake og øynene ser sinte ut, kanskje blotter den tennene sine. Hesten viser avsky eller ubehag.
Bilde kommer	Føllet signaliserer, ved tyggebevegelser, at den underkaster seg og ikke utgjør noen fare for den voksne hesten.
	Pisking med halen uttrykker irritasjon. Men må ikke forveksles med den rolige viftingen med halen for å jage vekk fluer.
Bilde kommer	Stamping med bena viser utålmodighet, irritasjon eller til og med truende atferd når hesten for eksempel spiser på beitet.
Bilde kommer	Hvis hesten løfter og kaster med frambena uttrykker den en trussel. Dette er et forvarsel om hva som venter dersom ikke motparten underkaster seg. Neste skritt er da at hesten steiler og slår forbena framover. Dette kan ses tydelig hvis to hingster skal sloss om rangen. De vil da stå vendt mot hverandre og løfte på frambena en stund, før de eventuelt begynner å steile.
1. advarsel 2. advarsel 3. advarsel	Snur hesten baken til en annen, er dette et tydelig signal om at hvis den andre ikke holder deg unna så sparker den. Hører ikke den andre hesten etter, er neste advarsel å løfte truende på det ene bakbenet. Hvis den andre hesten fortsatt ikke passer seg, vil hesten sparke. Det samme språket bruker hesten på stallen. En ridehest kan stampe med bena når den blir salet opp, for å si ifra at den ikke har lyst til å bli ridd.

Å oppnå kontakt

Ved å lære deg de signaler hesten gir, kan du tyde hva den tenker og føler. Du kan bruke kroppsholdningene dine til å snakke med hesten, og til og med kontrollere den.

En rett-på-holdning der du har rette skuldre, løftet hode og et selvsikkert eller aggressivt blikk vil få de fleste hester til å stanse mens de går mot dem, eller til og med får dem til å vike fra deg. For å forsterke signalet kan du løfte hendene og strekke fram fingrene.

Ved å senke hodet og skuldrene litt, og å unngå å se direkte på hesten og stå på skrått mot den, viser du at hensiktene dine er vennlige.

Ved å gni hesten i pannen og/eller på manken (som er et viktig punkt for gjensidig stell og kommunikasjon) viser du den at du er vennlig og vil være snill mot den. Ved å la deg berøre den, viser den tillitt. mot den.

Lyder

Lydene hesten lager Det er vel ingenting som er mer koselig enn å komme inn i stallen og høre hesten ønsker deg velkommen med å humre. Men hesten lager mange ulike lyder, og hva er det egentlig de betyr? Hvis en annen hest kommer litt for nært, hender det at hesten hviner. Hesten sier fra om at den vil unngå krangel, men om den andre hesten ikke hører etter, vil den gå til aksjon. Når hestene vrinsker til hverandre, er dette en måte å holde kontakten med de andre i flokken over større avstander. Hvis et føll kommer vekk fra sin mor og vrinsker, vil moren kjenne igjen føllet sitt fra de andre føllene. En del mennesker tror at vrinsking er et utrykk for redsel (spesielt Hollywood-produsenter som lager cowboy-filmer?), men selv om det kanskje kan høres ut som det noen ganger, stemmer ikke det. Det er mer en forespørsel etter informasjon enn et rop om hjelp, akkurat som når en hund bjeffer. Knegging har også ulike betydninger. En hoppe kan knegge for å be føllet sitt om å komme nærmere. Dette høres ut som en lav humring, som ikke kan høres om man ikke er ganske nært. Hingster kan knegge for å kurtisere en hoppe, og det er ikke vanskelig å høre. Et prust er en blanding av frykt og nysgjerrighet. Hva det betyr må kombineres med hestens generelle holdning. Siden hesten ikke har noe velutviklet lydspråk, så hver lyd kan dukke opp i flere forskjellige sammenhenger. Sammenhengen er avgjørende for hvordan man skal tolke hva hesten egentlig mener.

Hestens generelle holdning

Man kan gjerne se hvilket humør hesten er i ved å kaste et blikk på den. Hvis hesten står i boksen og har hodet vendt vekk fra midtgangen, mens den henger med hodet, er den trett, og vil gjerne være i fred. Da kan man også se at ørene dens er avslappet, og ofte vil den også hvile på det ene bakbeinet. Er hestens kropp anspent, mens ørene er spisset og hodet er løftet, har hesten sett noe som den lurer på hva er. Dette kan være alt fra en søppelkasse til et tre ved ridestien som ikke var der forrige gang den gikk forbi. Oftest vil hesten pruste i tillegg. Det forteller at hesten er litt engstelig, men likevel litt nysgjerrig, og den har ikke helt bestemt seg for om den skal bli redd eller ikke. I vill tilstand vil en hest som oppfører seg slik gjøre de andre hestene oppmerksomme på en mulig fare. Siden hesten hele tiden ser på det den reagerer på, forteller den også de andre hestene i flokken hvor den mulig faren er.