Tenner

Tennenes oppbygning

Hestens levetid er gjennomsnittlig på 20-25 år. Man kan bestemme hestens alder rimelig nøyaktig ved å undersøke hestens tenner. Dette skyldes ikke bare at tenne vokser i 12-14 år for å bøte på nedslitningen, men også at tennene er bygget opp på en spesiell måte. Hver tann hos hesten, består av elfenben, eller dentin, og er dekket av en slags sement og emalje på utsiden. Inni tannen er det et hulrom (rothulen). Der ligger det nerver og blodkar. Den ytre delen av tannen, som stikker opp av tannkjøttet, kalles kronen. Den delen som ligger skjul i tannkjøttet kalles roten. Denne er festet til tannbuene på kjevebeinet. Området i mellom er tannhalsen. Dette er omgitt av tannkjøtt. Kronens overflater kalles forsiden bakside, skjære-/maleflaten og flaten som ligger inntil tilstøtende tenner. Tennene deles inn i fortenner, som har en redusert skjæreflate, hjørnetenner, med skarpe skjæreflater og kinntenner/jeksler med store, grove maleflater. Unge hester har melketenner, som felles fra hesten er tre til fem år gammel og har fått alle de permanente tennene. Sammenlikner man de permanente fortenne med melkforetennene, ser man at melkefortenne er mindre og hvitere. De har ingen tydelige furer i lengderetningen på forsiden, og tannhalsen er tydeligere siden den ikke er innsnevret. De permanente fortennene er blekgule og har furer nedover overflaten på forsiden. Tannhalsen er ikke tydelig. Det fullstendige, permanente tannsettet til hesten består av 40 tenner hos hannhesten og 46 hos hoppen, da disse som regel mangler hjørnetennene.

I hver over- og underkjeve på høyre og venstre side er det:

Sideflaten på fortannen går gjennom en hel del forandringer i årenes løp. Etter hvert som overflaten slites ned fortsetter tannen å vokse. Hele tiden presses tannen oppover. Derfor er tannen til å begynne med oval, så rund, så trekantet, og til sist firkantet. I begynnelsen er det et dypt, loddrett søkk mellom forsiden og baksiden av tannen. Midt i dette søkket er en forhøyning som kalles bønnen. Etter hvert som tannen slites ned vil mer og mer av bønnens tverrprofil bli synlig. Den har en mørk farge, og er omgitt av emaljens lysere farge. Når dette market har forsvunnet fra alle fortennene sier man at hesten er fullvoksen. Dette skjer i åtteårsalderen. Etter dette stadiet kalles tannoverflaten for platen. Når bønnen begynner å bli vekk vil den gule flekken begynne å vise seg. Den dannes av dentinet som fortsetter å bygge seg opp inni rothulen etter hvert som tannen vokser fram. Haken/svalehalen er en emaljeutvekst på tyggeflaten av de ytterste fortenne i overkjeven som ikke slites ned like raskt som tannens andre deler. Denne vises ved sjuårsalderen, og er der til hesten er i åtteårsalderen. Den dukker opp igjen når hesten er 14, og igjen når den er 20. Galvaynes fure er en tydelig sort fordypning i sementen av den ytterste fortannen. Denne dukker opp i tiårsalderen, og er tydelig i hele tannens lengde når hesten er 20, og forsvinner igjen når den er 30. Etter hvert vil furen bevege seg nedover fra tannkjøttet.

Hestens alder

Første stadium: Hestens tenner når den er ca 1 år. Det nyfødte føllet har som regel ingen fortenner, men innertannen er ofte fremme i løpet av 14 dager, mellomtannen i løpet av en måned og yttertannen når føllet er ca. 9 måneder gammelt.

Hesten tenner, når den er ca 2½ år gammel. Melketennene i midten byttes ut med de første blivende fortenner som er i ferd med å komme frem.

Hestens tenner når den er ca 3 år gammel. De permanente innerfortennene kommer til syne.

Hestens tenner når den er ca 4 år gammel. De permanente mellomfortenne kommer til syne.

Hestens tenner når den er ca 5 år gammel. De permanente ytterfortennene kommer til syne.

Andre stadium: Hestens tenner når den er ca 6 år. Underkjevens innerfortenner i slit.

Hestens tenner når den er ca 10 år gammel. Rothulen, den gule flekken, kommer til syne på innerfortennene ved ca niårsalderen, på mellomfortennen ved tiårstennene.

Tredje stadium: Hestens tenner når den er ca 15 år. De mellomste fortennenes sideflate blir trekantet.

Hestens tenner når den er ca 19-20 år. Ytterfortennenes sideflate blir firkantet.

Hestens tenner når den er ca 20-25 år. Galvaynes fure begynner å forsvinne fra den øvre delen av tannen.

Tennenes utvikling

Hester har forsinket tannutvikling, hvor tennene ikke vokser hele livet som man trodde før. Etter rotutviklingen er fullført ved 12-14 årsalderen, skyeves tennene gradvis ut, og rommet der tannen var erstattes med svamaktig benvev. På en ung hest vokser tennene 1-1,5 cm i året. Når tannen er ferdig utviklet kan den ikke vokse mer. Når hesten er gammel, skyves tannen ut i lavere hastighet enn når den er yngre. Etter hvert som tennene erstattes med benvev, blir skallen lettere.

Tannfelling

Før tannfellingen skjer kan man ofte kjenne tilvekstsoner i underkjeven. Disse kjennes ut som klumper. Tannfellingen starter normalt når hesten er rundt 2,5 år, og er normalt over når hesten er rundt 4,5 år. Hesten kan får lett feber, løs mage og nedsatt allmentilstand. Når hesten er 2,5 til 3 år skal hesten miste 8 tenner totalt; 2 på hver side oppe og nede. Er hesten sent ute med de første og tidlig ute med de siste kan den få problemer med å tygge, siden det er få tenner som er i kontakt. Tannfellingen skjer ved at roten til melketannen tilbakedannes og lager en kappe som faller av når den ferdige tannen er ferdig. Blir kappen sittende på, må den fjernes av en tannspesialist når den er helt løs. En normal tannfelling tar som regel 1-2 uker. Ulvetennene kommer når hesten er rundt 6 mnd til et år. For å gi hesten mindre problemer under tannfellingen kan man bløte opp kraftfôret, redusere arbeidsmengden og spesialtilpasse bittet eller ri bittløst i en periode.

Tannsten

Hester får også tannsten. Det får den om den ikke bruker tennene normalt. Fortennene for vanligvis et tynt lag med tannsten oppe ved tannkjøttet, spesielt på vinteren når den ikke gresser. Får hesten tannsten på kinntennene tyder det på at hesten ikke tygger normalt på siden tannstenen er.

Tannpleie

Hester kan får tannpine, hull og tannkjøttlidelser. Hestens tenner bør sjekkes av en tannspesialist en til to ganger i året. Oftere om den har problemer. Nyfødte føll bør undersøkes for å avklare om der er noen unormaliteter i munnen. Så bør hesten undersøkes når den er rundt 6 mnd. Hester på ca 5 år bør ha fått alle permanente tenner, og bør undersøkes for å se om alle tennene har kommet fram uten å skape problemer. Man skal være forsiktig med tannraspen i perioden da nerven ligger langt ute i tannen. Har hesten problemer med tennene kan den få problemer med å tygge maten godt nok og å få i seg nok fôr. Tyggeproblemene skyldes som oftest tannspisser, som kan raspes vekk av en tannspesialist. Hesten kan også ha problemer på grunn av hull og tannrotinfeksjoner. Løsningen er ofte å trekke tannen, men man kan også sette en fylling i den. Hester over 15 år kan få tannproblemer grunnet feilslitasje hyppigere. Disse bør undersøkes hvert halvår.

Tannspesialisten ser etter

Symptomer på tannproblemer

Vanlige problemer

Behandlingen

Sliping

Noen tannspesialister bruker roterende bor istedet for tradisjonelle tannrasper. Tannen kan da slipes der det er nødvendig. Tannraspene slår emaljen av tennene. Det blir da små sprekker i tennene som kan utvide seg til større brudd. Boret sliper ned emaljen, og risikoen for sprekker reduseres. Ved sliping fjerner man tannspisser, og man kan rettstille tennene om de står skjevt. Det tar tid før man ser resultater, og hyppige behandlinger er ofte nødvendig.

Fjerning av ulvetenner

Ulvetennene bør trekkes før hesten utstyres med bitt første gangen. De trekkes på samme måte som menneskers visdomstenner. Om ulvetannen ligger under tannkjøttet må den opereres ut, da den kan skape like mange problemer som en utvokst ulvetann.

Rensing

Fôr-pakninger bør renses ut. Ligger det fôr mellom tennene kan det bli betennelse og lommedannelser mellom tennene. Etter fôret er renset ut, legges antibiotika i lommene.

Karies

Kariesen renses bort og det legges inn en masse som hindrer bakterier i å vokse. Så legges et beskyttende materiale over.

Brudd

Brudd som ikke går inn til roten kan avlastes med slipingskorrigering. Tannspesialisten sliper bort litt av tannen slik at tannen får mindre trykk når hesten tygger. Er bruddet overfladisk kan dette samt kosttilpassing og fluorlakking være nok. Dype brudd krever ofte rotbehandling.

Les mer om tannbehandling på Ellen Schmeldings sider.